Hopp til innhold

Mathilde Berendsen Nathan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mathilde Berendsen Nathan
Født10. juni 1857[1][2]Rediger på Wikidata
København[3]
Død22. feb. 1926[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseKomponist, pianist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Mathilde Berendsen Nathan (født Berendsen 10. juni 1857 i København, død 22. februar 1926 i Italia) var en dansk-norsk komponist og pianist.

Mathilde Berendsen Nathan var datter av malermester Joachim Berendsen og Esther Ballin. Hun giftet seg i 1884 med klesgrossisten John Nathan (1859-1933). John Nathan var sønn av Nathan Nachmann Nathan, hvis hjem på Jernbanetorget i Kristiania utviklet seg til et jødisk sentrum på annen halvdel av 1800-tallet. John Nathan var i perioden 1898-1903 den jødiske menighetens forstander.[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mathilde Berendsen begynte 14 gammel på Musikkonservatoriet i fødebyen København, der hun studerte klaver med Edmund Neupert. Hun ga flere konserter i hjembyen, før hun etter Neuperts anbefaling fikk et stipend som brakte henne til videre studier i Paris, hvor hun også gjorde seg bemerket gjennom sine opptredener.

Konsertvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Hun holdt flere konserter i Kristiania, blant annet 8. september 1883 med svigerinnen Thekla Nathan i Brødrene Hals' konsertsal, 13. juni 1890 sammen med Ida Basilier-Magelssen, Gustav Lange og Martin Ursin, 15. oktober 1895 med Sophie Apenes. 12. mars 1918 fremførte hun egne komposisjoner i Kristiania.

Komponisten

[rediger | rediger kilde]

Etter at hun ble gift i 1884, trappet Mathilde Nathan ned konsertvirksomheten, og begynte å komponere. Selv om hun ikke var utdannet i komposisjonslære, var det nettopp som komponist hun først og fremst ble kjent. Hun komponerte omkring 30 opus for klaver. Mest kjent er hun for sine sangbare stemningsstykker, der I Tanker ble populær til bruk i pianoundervisningen. Hennes livlige stykke Ungarisch nådde stor popularitet, og ble solgt i flere opplag før første verdenskrig.

Mathilde Nathan var svært opptatt av kvinnerettigheter, og sammen med den berømte kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen gikk hun i bresjen for likestilling mellom kjønnene. Som jødinne kjempet hun også iherdig mot samtidens kraftige rasefordommer.

I 1906 overtok Mathilde Nathan forretningen Godtkjøbs-Udsalget i Kristiania.[5]

Sammen med ektemannen reiste hun til New York i 1920. Senere bosatte de seg i Italia.

John og Mathilde Nathans fond for kulturelle formål ble opprettet i 1931.[6]

  • opus 1: Tre studier for klaver
    • Etude mélancolique
    • Studie
    • Oktav-Etude
    • Utgitt av Carl Warmuth
  • opus 2: Polka mignonne (Warmuth)
  • opus 3: Romance (for piano) (ca. 1892)
  • opus 4: Scherzo (Brødrene Hals Musikforlag, 1893)
  • opus 5: Ungarisch skizze (ca. 1895)
  • opus 8: To klaverstykker
    • Barcarole, Stemning
  • opus 10: Capriccio for piano (Oluf By, 1908)
    • Ved afskeden, Sang uden ord, Idyl
  • opus 11: Tre klaverstykker
  • opus 12: Vuggevise (1909)
  • opus 13: Gavotte (1909)
  • opus 14: Serenade (for piano] (1911)
  • opus 15: Seks melodiske klaverstykker (Oluf By, 1912)
    • Sehnsucht, Impromptu, Kinderspiele, Nocturne, Walzer, Schmetterlingen
  • opus 16: Tre præludier (1914)
  • opus 17: Vaarvise (1915)
  • opus 18: Allegretto gracioso (1915)
  • opus 19: I Tanker (1915)
  • opus 20: Romance i B-dur (1920)
  • opus 21: Resignation (1920)
  • opus 22: Livsglæde
  • opus 25: Rondo (utgitt i Italia ved Edizioni Carisch)
  • opus 26: Valse caprice (utgitt i Italia ved Edizioni Carisch)
  • opus 27: I gammel stil (1925)
  • opus 28: Vemod (1925)
  • opus 29: Scherzino (1925)
  • Festmarsj (1890)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Musicalics, oppført som Mathilde Berensen Nathan, Musicalics komponist-ID 84089[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ imslp.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Présence Compositrices[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Universitetsforl. ISBN 8200025233. 
  5. ^ Norsk Kundgjørelsestidende 1906.09.10. Norge, Oslo. 1906. s. 3. 
  6. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Universitetsforl. s. 285. ISBN 8200025233. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]